Vi kan ikke sende til din adresse!
På grunn av lover og forskrifter i landet ditt har vi ikke lov til å sende til din nåværende adresse. Ta kontakt med oss dersom du lurer på noe. kontakte ossVi er her for å hjelpe
Har du spørsmål om våre produkter eller innhold? Ikke nøl med å ta kontakt med oss.Search
Please insert a search term in the input field. If you have any question please contact us contact usYou have to add to cart at least 0 bottles or any program to make checkout.
We don't ship to your address!
Due to your country law and regulations, we are not permitted to send to your current location. If you have any questions please contact usWe are here to help you
We are here for you. If you have any question please contact usSearch
Please insert a search term in the input field. If you have any question please contact usWe don't ship to your address!
Due to your country law and regulations, we are not permitted to send to your current location. If you have any questions please contact usWe are here to help you
We are here for you. If you have any question please contact usSearch
Please insert a search term in the input field. If you have any question please contact usFlavonoler er en gruppe molekyler som hører til den større kjemiske klassen "flavonoid". Moderne vitenskap har studert flavonoler i stor grad, med eksempler som kaempferol, quercetin, myricetin og fisetin.
Sammen med cannabinoider, terpener og andre substanser, er flavonoler ansett å bidra til det helhetlige terapeutiske potensialet til cannabisplanten phytocomplex. Flavonoler finnes også i andre planter inkludert frukt, grønnsaker og urter hvor de spiller viktige biologiske roller[1].
Flavonoler spiller en rolle i blant annet pigmenter i planter. De produserer ofte sterk gulfarge[2], som bidrar til fargen i enkelte blomster i kombinasjon med andre pigmenter slik som karotenoider og anthocyaniner. Denne iøynefallende gulfargen har blitt utvunnet som farge av mennesker opp igjennom historien.
Flavonoler finnes i spesielt høye konsentrasjoner i:
• Løk
• Vårløk
• Kål
• Brokkoli
• Epler
• Bær
• Te
• Rødvin
Planter produserer store mengder[3] av disse molekylene i sine blader, blomster, bark, og skall. Bare små mengder finnes i kjernen og deler under bakken fra de fleste artene (med unntak av løk).
På grunn av tilstedeværelsen i vanlig mat inntar mange personer regelmessig flavonoler. Allikevel har matinntak vist seg å være vanskelig å måle grunnet svingende kostholdsvaner mellom individer.
En blanding av celle-, dyr- og kliniske studier gir i detalj de mulige terapeutiske virkningene til flavonoler. Men forskning er allikevel innledende, som gjør det vanskelig å trekke konkrete konklusjoner. Uansett gir nåværende data verdifullt innsyn i effekten av disse molekylene.
Den nåværende terapeutiske forståelsen av flavonoler inkluderer følgende mulige virkninger:
• Antioksidant
• Anti-kreft
• Forebygging av hjerte- og karsykdommer
• Diabetesforebygging
La oss ta en titt på hva vitenskapen har å si om disse effektene.
En studie[4] publisert i The World Journal of Pharmacy and Pharmaceutical Sciences beskriver antioksidant effekten av flavonolet quercetin, og diskuterer kjemikaliets mulighet til og minimere fettoksidasjon. Dermed hjelper den med å forhindre hjerte- og nevrodegenerative sykdommer.
Forfatterne antyder også at quercetin reduserer betennelse og DNA-skade ved å fange opp frie radikaler. Flavonolet reduserte betennelsesproteiner funnet i høye nivåer på pasienter som opplever kroniske betennelsessykdommer.
Quercitin sin antioksidant effekt understøtter også molekylets anti-kreft potensiale. Den oppnår disse effektene - delvis - ved å hjelpe å beskytte celler mot oksidativt stress forårsaket av reaktive oksygenarter.
Kjemikaliet ser også ut til å produsere virkninger mot kreft ved å hemme varmesjokkproteiner i ondartet brystkreft, leukemi, og tykktarmskreftcellelinjer. Varmesjokkproteiner er kjent for å forbedre kreftceller sin overlevelse.
Quercetin har også vist anti-kreft egenskaper i dyr. Flavonolet økte livslengden med 20% injisert i mus med svulstceller. Molekylet forhindret også betydelig svulstvekst mus med mage svulster, og undertrykte svulstvekst hos mus med brystkreftceller.
Epidemiologisk forskning[5] publisert i The Lancet tyder på at økt matinntak av flavonoler kan redusere risikoen for død av koronar hjertesykdom. Flavonoler er kjent for å hemme oksidasjon av lipoprotein med lav tetthet (LDL), et fenomen som bidrar til koronar hjertesykdom, aterosklerose, og iskemisk hjerneslag. Men forskerne indikerer behov for videre studier for å bekrefte disse funnene.
En stor studie[6] som involverte 16,835 diabetes frie deltakere og 12,043 diabetespasienter antyder at inntak av flavonoler (over 608.1 mg per dag) kuttet risikoen for diabetes med 10%. De som inntok høyere nivåer med spesielt flavonoler, opplevde lavere risiko for diabetes.
Som en vanlig kosthold komponent er flavonoler generelt sett trygge. Men forskning[7] peker mot mulige bivirkninger fra flavonoler i sin helhet, inkludert diaré, jernmangel, migrene, dermatitt og andre tilstander.
[1] Pollastri, S., & Tattini, M. (2011). Flavonols: old compounds for old roles. NCBI. Published. https://doi.org/10.1093/aob/mcr234 [Kilde]
[2] Alihosseini, F., & Sun, G. (2011). Antibacterial colorants for textiles. Functional Textiles for Improved Performance, Protection and Health, 376–403. https://doi.org/10.1533/9780857092878.376 [Kilde]
[3] Aherne, S., & O’Brien, N. M. (2002). Dietary flavonols: chemistry, food content, and metabolism. Nutrition, 18(1), 75–81. https://doi.org/10.1016/s0899-9007(01)00695-5 [Kilde]
[4] Shrivastava, N. (2012). A review of quercetin: Antioxidant and anticancer properties. ResearchGate. https://www.researchgate.net/publication/267333748_A_review_of_quercetin_Antioxidant_and_anticancer_properties [Kilde]
[5] Hertog, M. G., Feskens, E. J., & Kromhout, D. (1997). Antioxidant flavonols and coronary heart disease risk. The Lancet, 349(9053), 699. https://doi.org/10.1016/s0140-6736(05)60135-3 [Kilde]
[6] Higdon, J. (2005). Flavonoids. Oregon State University. https://lpi.oregonstate.edu/mic/dietary-factors/phytochemicals/flavonoids [Kilde]
[7] Martinez, S. E., Davies, N. M., & Reynolds, J. K. (2012). Toxicology and Safety of Flavonoids. FLAVONOID PHARMACOKINETICS, 249–280. https://doi.org/10.1002/9781118468524.ch6 [Kilde]