Vi kan ikke sende til din adresse!
På grunn av lover og forskrifter i landet ditt har vi ikke lov til å sende til din nåværende adresse. Ta kontakt med oss dersom du lurer på noe. kontakte ossVi er her for å hjelpe
Har du spørsmål om våre produkter eller innhold? Ikke nøl med å ta kontakt med oss.Search
Please insert a search term in the input field. If you have any question please contact us contact usYou have to add to cart at least 0 bottles or any program to make checkout.
We don't ship to your address!
Due to your country law and regulations, we are not permitted to send to your current location. If you have any questions please contact usWe are here to help you
We are here for you. If you have any question please contact usSearch
Please insert a search term in the input field. If you have any question please contact usWe don't ship to your address!
Due to your country law and regulations, we are not permitted to send to your current location. If you have any questions please contact usWe are here to help you
We are here for you. If you have any question please contact usSearch
Please insert a search term in the input field. If you have any question please contact usFlavanoler er en underklasse av en større gruppe kjemikalier kjent som flavonoider. Flavonoider som helhet finnes i en lang rekker arter og er påstått[1] å bidra til helsemessige fordeler for disse matvaregruppene. En klasse av flavanoler kjent som katekiner antas å bidra til antioksidant og hjertebeskyttende[2] effekter av populær helsekost og drikke.
Planter syntetiserer flavanoler som sekundære metabolitter. De bidrar ikke til reproduksjon og utvikling, men de kan hjelpe visse arter til å takle miljøbelastning. Flavanoler sannsynligvis utøver antioksidant og beskyttende effekter[3] i planter, selv om deres eksakte rolle fortsatt er uklar.
I motsetning til sine nære slektninger - antocyaniner og flavanoner - er flavanoler helt fargeløse[4]. Når de ekstraheres, danner disse molekylene en kondensert, fargeløs væske.
Flavanoler forekommer i forskjellige populære frukter, mat- og drikkevarer. De forekommer mest innenfor skall og frø av frukt og grønnsaker.
Flavanoler finnes i[5] relativt høye mengder i fruktjuicer, syltetøy, epler, avokado, fiken, mango, jordbær, kakao, kirsebær, svart te, grønn te, rødvin, hvitvin og portvin.
Flavonol inntaket vil variere basert på kosthold, men forskning indikerer et gjennomsnittlig inntak på rundt 50 mg per dag i deler av Europa.
Tidlig forskning gir innsikt i potensielle terapeeutiske effekter av flavanoler. De har ikke fått så mye oppmerksomhet som andre medlemmer av en kjemiske klassen, men begrenset forskning har til nå gitt noen lovende resultater.
Katekiner, en type flavonoid, kan være til fordel for kardiovaskulær helse, delvis på grunn av antiinflammatoriske og antioksidantvirkninger.
Det primære katekinet som finnes i grønn te, epigallocatechin gallate (EGCG), kan redusere vaskulær betennelse[6] ved å hemme nitrogenoksydgenerasjonen. Mindre nitrogenoksydgenerasjonen kan bidra til å redusere endoteleksocytose.
Endotelceller linjer den indre overflaten av blodkar. Eksocytose oppstår når granulater fra disse cellene smelter sammen med plasmamembranen. Dette resulterer i frigjøring av proinflammatoriske proteiner som bidrar til vaskulær betennelse - en forløper tilstand for aterosklerose (herding av arteriene).
Videre forskning har bekreftet de NO-hemmede effektene av flavanoler. Forskning[7] publisert i Journal of Hypertension testet effekten av flavanolrik kakao på vasodilatasjon hos friske personer.
Kakao - hovedkomponenten i sjokolade - inneholder høye nivåer av mange flavanoler, inkludert epicatechin, catechin og procyanidin oligomerer. Forskere ga forsøkspersonene til sammen 821 mg kakao hver dag. I løpet av den fem dager lange studien fant de at kakaoen induserte jevn og slående perifer utvidelse av blodkar. Dette antyder at flavanolrik mat kan bidra til å beskytte mot koronar hendelser, inkludert hjerteinfarkt.
Takket være deres antioksidantaktivitet kan flavanoler som finnes i grønn te bidra til å dempe oksidativt stress. Oksidativt stress stammer fra en rekke faktorer, inkludert forurensning, kosthold og eksponering for kjemikalier. Disse hendelsene kan bidra til en ubalanse mellom frie radikaler og kroppens evne til å nøytralisere dem.
Frie radikaler - giftige biprodukter av oksygen metabolisme - kan forårsake betydelig skade på celler og underbygge mange forskjellige kroniske tilstander.
Flavanoler av grønn te har vist antioksidantaktivitet i celleundersøkelser. Antioksidanter oppnår sine virkninger ved å donere et elektron til frie radikale molekyler - stoppe eller redusere oksidativ skade. Grønn te flavanoler EGCG og EGC kan gi et elektron uten å bruke mye energi. Dette gjør at deres evne til å fange opp frie radikaler er overlegen til den berømte antioksidant vitamin E.
En gjennomgang[8] i Journal of Cardiovascular Pharmacology antyder at flavanoler kan bidras til å avverge kognitiv sykdom. Mekanismen kan ligge i deres evne til å øke blodstrømmen til hjernen.
Menneskelig forskning[9] har vist at en ukes behandling av flavanolrik kakao (900 mg per dag) forhøyet hjerneblodstrømmen i grått materiale og reversert endotelisk dysfunksjon. Disse resultatene antyder de nevrobeskyttende effektene av flavanoler, da kognitiv tilbakegang og demens er knyttet til redusert cerebral blodstrøm[10].
I tillegg til å hjelpe til med å beskytte hjernen, kan flavanoler også forbedre organets ytelse. En gjennomgang[11] publisert i Fronties in Nutrition beskriver effekten av kakao flavanoler på kognitiv funksjon, og antyder at kortvarig forbruk ser ut til å øke hukommelsen og reaksjonstiden, mens langvarig forbruk kan bidra til å "øke [sic] nevral effektivitet".
Forbruk av opptil 2000 mg kakao flavanoler per dag i 12 uker ser ut til å være trygt for friske mennesker[12]. Kilder til flavanoler - kakao og te - inneholder imidlertid stimulerende molekyler som koffein. Høyt forbruk av disse kildene kan føre til koffeinrelaterte bivirkninger som kvalm, nervøsitet, søvnløshet og økt hjertefrekvens.
[1] de Pascual-Teresa, S., Moreno, D. A., & García-Viguera, C. (2010). Flavanols and Anthocyanins in Cardiovascular Health: A Review of Current Evidence. International Journal of Molecular Sciences, 11(4), 1679–1703. https://doi.org/10.3390/ijms11041679 [Kilde]
[2] Higdon, J. V., & Frei, B. (2003). Tea Catechins and Polyphenols: Health Effects, Metabolism, and Antioxidant Functions. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 43(1), 89–143. https://doi.org/10.1080/10408690390826464 [Kilde]
[3] Samanta, A., Das, G., & Das, S. K. (2011, January 1). Roles of flavonoids in Plants. ResearchGate. https://www.researchgate.net/publication/279499208_Roles_of_flavonoids_in_Plants [Kilde]
[4] Das, A. B., Goud, V., & Das, C. (2019). Phenolic Compounds as Functional Ingredients in Beverages. Value-Added Ingredients and Enrichments of Beverages, 285–323. https://doi.org/10.1016/b978-0-12-816687-1.00009-6 [Kilde]
[5] Hollman, P. C., & Arts, I. C. (2000). Flavonols, flavones and flavanols – nature, occurrence and dietary burden. Wiley Online Library. Published. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/(SICI)1097-0010(20000515)80:7%3C1081::AID-JSFA566%3E3.0.CO;2-G [Kilde]
[6] Lin, Y. L., & Lin, J. K. (1997). Epigallocatechin-3-gallate blocks the induction of nitric oxide synthase by down-regulating lipopolysaccharide-induced activity of transcription factor nuclear factor-kappaB. PubMed. Published. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9281609/ [Kilde]
[7] Fisher, N., Hughes, M., & Gerhard-Herman, M. (2003). Flavanol-rich cocoa induces nitric-oxide-dependent vasodilation in healthy humans. Journal of Hypertension. Published. https://journals.lww.com/jhypertension/Abstract/2003/12000/Flavanol_rich_cocoa_induces_nitric_oxide_dependent.16.aspx [Kilde]
[8] Fisher, N., Sorond, F., & Hollenberg, N. (2006). Cocoa Flavanols and Brain Perfusion. Journal of Cardiovascular Pharmacology. Published. https://journals.lww.com/cardiovascularpharm/Fulltext/2006/06001/Cocoa_Flavanols_and_Brain_Perfusion.17.aspx [Kilde]
[9] Nehlig, A. (2013). The neuroprotective effects of cocoa flavanol and its influence on cognitive performance. NCBI. Published. https://doi.org/10.1111/j.1365-2125.2012.04378.x [Kilde]
[10] Leeuwis, A. E., Smith, L. A., & Melbourne, A. (2018). Cerebral Blood Flow and Cognitive Functioning in a Community-Based, Multi-Ethnic Cohort: The SABRE Study. NCBI. Published. https://doi.org/10.3389/fnagi.2018.00279 [Kilde]
[11] Socci, V., Tempesta, D., Desideri, G., de Gennaro, L., & Ferrara, M. (2017). Enhancing Human Cognition with Cocoa Flavonoids. Frontiers in Nutrition, 4. https://doi.org/10.3389/fnut.2017.00019 [Kilde]
[12] Ottaviani, J. I., Balz, M., Kimball, J., Ensunsa, J. L., Fong, R., Momma, T. Y., Kwik-Uribe, C., Schroeter, H., & Keen, C. L. (2015). Safety and efficacy of cocoa flavanol intake in healthy adults: a randomized, controlled, double-masked trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 102(6), 1425–1435. https://doi.org/10.3945/ajcn.115.116178 [Kilde]