Når ble cannabinoider oppdaget?

Oppdagelsen av cannabinoider har sakte avslørt cannabisplanten for å være en fontene av potensial. Dette var allerede anerkjent før oppdagelsen av endocannabinoid systemet (ECS), og var faktisk avgjørende for å hjelpe forskere med å avdekke det fysiologiske nettverket.

Forskere har identifisert over 100 unike cannabinoider. Noen av disse molekylene har endret ansiktet til cannabisvitenskapen, mens andre forblir relativt gåtefulle og uberørte. Nedenfor skal vi se på når de mest kjente cannabinoidene ble oppdaget, og hvem som fortjener honnør for disse banebrytende funnene.

Tidlige pionerer innen cannabinoid forskning

Før individuelle cannabinoider ble isolert og identifisert, var det en gruppe forskere som la de kritiske grunnlagene tidlig for disse funnene. Etterforskerne begynte å oppnå rå cannabisekstrakter på begynnelsen av 1800-tallet, som snart ville utvikle seg til å fange opp bestemte molekyler.

I 1840 oppnådde en forsker ved navn Schlesinger det første aktive ekstrakter^[1] fra blomster og blader av hamp planter. Like etter gjennomførte et annet eksperimentelt sinn ved navn Decourtive et etanolekstrakt av lignende materialer i 1848. Han fordampet alkoholen som ble omforvandlet til en mørk harpiks. Han kalte stoffer "cannabin".

Andre forskere tok det på seg å teste effekten av dette stoffer. Senere på 1800-tallet forberedte forskere en alkohol ekstraksjon og la til en lime løsning for å fjerne klorofyllen. De fortsatte å filtrere og behandle blandingen med svovelsyre, etterfulgt av fordampning. Forskerne testet harpiksen som ble igjen og fant at den hadde nøytral pH. Etter å ha prøvd "to tredjedeler av et korn" av stoffet, beskrev de den "kraftige narkotiske effekten".

Forskere var på sporet av en ny forbindelse, men de kunne ikke helt finne ut hva som ga disse effektene. Mange hevdet cannabis huset alkaloider, mens forskeren Preobrajensky påsto at planten hadde nikotin.

I jakten på alkaloider isolerte Klein og kollegene cannabiminer A, B, C og D. Kort tid etter isolerte forskere alkaloidene canabisativine, fra røttene til en meksikansk landart, og anhydrocannabisativine, fra røttene og bladene fra en annen vill meksikansk art.

Selv om disse stoffene så ut til å gi noen effekter hos mus, ble det klart at andre forbindelser var ansvarlige for cannabisplantenes unike effekter. Snart ville forskere snuble over en unik kjemisk familie som understøttet disse egenskapene: cannabinoider.

• CBN (1899)

CBN, eller cannabinol, var den første cannabinoid som ble isolert fra cannabisplanten. Thomas Woos, W.T. Spivey og Thomas Easterfield gjorde denne banebrytende oppdagelsen^[2] i 1899. De skaffet molekylet fra en prøve charas, en båndrullet form for cannabisharpiks. Etter å ha laget et etanolekstrakt fra prøven, kjørte de det gjennom fraksjonert destillasjon og produserte en viskøs olje.

De beskrev resultatet av denne prosessen som "ravfarget når den sees i tynne lag, men rubinrød når den sees i masse". De fant at stoffet hadde psykoaktive effekter i doser så lave som 0,05 g. Etter å ha utført acetylering, oppdaget de CBN.

Imidlertid skaper ikke cannabisplanter CBN gjennom enzymatiske prosesser. I stedet er cannabinoid resultatet av nedbrytningen av THC. Derfor kan forskerteamet ha jobbet med gamle prøver av ekstrakter der THC hadde brutt sammen.

• CBD (1942)

USAs kjemiker Roger Adams først isolerte CBD^[3] (cannabidiol) fra cannabis i 1942. Han hentet den nå verdensberømte cannabinoiden fra blomster i villhampen i Minnesota. Adams gjennomførte en etanolekstraksjon for å lage en "rød olje". Deretter kjørte han stoffet gjennom destillasjon under redusert trykk, og isolerte cannabidiol fra blandingen av bestanddeler.

Ti år senere, i 1963, fant forskere en annen viktig oppdagelse angående CBD - molekylstrukturen til cannabinoid. Raphael Machoulam, organisk kjemiker og professor ved det hebraiske universitet i Jerusalem, gjorde dette viktige funnet^[4].

• CBG (1964)

CBG (cannnabigerol) stammer fra cannabinoidsyre CBGA, som spiller en integrert rolle i biosyntesen av cannabinoid. Mange cannabinoider som stammer fra enzymatiske reaksjoner, starter livet som CBGA, noe som gjøre henne til den første forløperen. Flere enzymer virker på disse cannabinoidene, og omdanner dem til andre medlemmer av cannabinoid familien. For eksempel konvertert CBDA-syntase CBGA til CBDA, som deretter dekarboksyleres til CBD når den varmes opp.

Raphael Mechoulam og Yechiel Gaoni slo seg sammen i 1963 for å jobbe med cannabisforskning de neste fire årene. Disse sammenkoblingen ville resultere i en rekke banebrytende oppdagelser i verden av cannabis vitenskap. I 1964 startet paret å undersøke traseene til biosyntese av cannabinoid i planten. De løste snart problemet med en manglende bit i puslespillet. Hvor kom alle disse cannabinoidene fra? De identifiserte CBGA^[5] som broen mellom andre kjemikalier som ble cannabinoider.

• THC (1964)

THC produserer de fleste av de psykoaktive effektene forbundet med cannabis. Dette kontroversielle molekylet festes til CB1 reseptoren i endocannabinoid systemet for å produserer disse resultatene. Like etter å ha oppdaget CBG, fant Mechoulam og Gaoni koden og identifiserte og isolerte THC^[6] (delta-9-tetrahydrocannabinol).

Duoen fortsatte med å syntetisere THC for første gang i 1965, og deretter igjen i 1967. Til tross for deres enorme suksess, tilskriver Mechoulam sine funn til cannabis vitenskapen som ble utført tidligere i århundre. Selv om de offisielt isolerte THC i løpet av 1964, la andre forskere grunnlaget for denne oppdagelsen.

Både Roger Adams og Alex Todd klarte å syntetisere molekylet ekstremt tett i struktur til THC på 1940-tallet. Disse forskerne klarte aldri å isolere cannabinoiden, men brukte cannabinoider som CBD for å lage lignende molekyler. Mechoulam uttaler at de sannsynligvis var begrenset av litteraturen og teknikkene som var tilgjengelig for dem den gangen.

• CBC (1966)

CBC (cannabichromene) utgjør rundt 0,3% av cannabis planteekstrakt. Imidlertid har oppdrettere utviklet kultivarer som uttrykker betydelig høyere mengder. En ikke-psykoaktiv cannabinoid, forskere har undersøkt de farmakologiske handlingene^[7] til CBC, og funnet et spennende potensial.

Interessant nok identifiserte to forskjellige team CBC i løpet av samme år ved å bruke to forskjellige metoder. Mechoulam og Gaoni isolerte og identifiserte strukturen til CBC^[8] i 1966. Fra en heksanekstrakt kjørte de to forskerne en kromatografi test og identifiserte CBD; THC; CBN, CBG og CBC. Cannabichromene utgjorde rundt 1,5% av ekstrakten.

De tok fraksjonene som inneholder CBC som ble kromatografert to ganger før destillasjon. Ved å bruke denne prosessen isolerte de CBC og fortsatte med å identifisere molekylstrukturen til cannabinoider. Rapporter sier også at et team av tyske forskere - Claussen, Von Spulak og Korte - klarte å isolere CBC i løpet av samme år ved å bruke benzen perkolering av hamp.

Cannabinoider: toppen av isfjellet

De fem molekylene ovenfor utgjør de viktigste cannabinoidene som finnes i cannabisplanter. Forskere har undersøkt disse kjemikaliene relativt dyptgående. Imidlertid venter en rekke over 100 cannabinoider og cannabinoid syrer på å bli belyst fullt ut av forskere. De neste tiårene vil vi sikkert se massive skritt fremover innen cannabisvitenskap.